Verdifulle naturtyper i Kvæfjord kommune   

Om biologisk mangfold

Det finnes utrolig mange arter av dyr, planter, sopp og mikroorganismer. Innenfor hver art varierer arveanleggene mellom de forskjellige individene. I tillegg varierer livsmiljøene til artene. Biologisk mangfold er en felles betegnelse for alle disse formene for variasjon. Det er en stor utfordring å ta vare på biologisk mangfold slik at også framtidige generasjoner kan ha nytte og glede av naturens mangfold.

Hvilke arter som finnes på ulike lokaliteter er bestemt av viktige naturbetingelser som f.eks. klima og geologi og av naturlige og menneskeskapte forandringer. Artsinnholdet på en bestemt lokalitet kan derfor variere over tid. Områder med noenlunde like betingelser vil kunne inneholde mye av de samme artene, og dette gjør at natur i større eller mindre grad kan inndeles i naturtyper. En slik inndeling gjør det mulig å skille det verdifulle fra det mindre verdifulle med tanke på biologisk mangfold.

Årsaken til at et område er mer verdifullt enn et annet, kan være at det er spesielt artsrikt, eller at det er et leveområde for sjeldne eller truede arter. Bevaring av biologisk mangfold betyr likevel ikke at en bare skal ta vare på de enkelte artene men også variasjon av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter.

Kartleggingen i Kvæfjord

I Kvæfjord er det kartlagt mange områder som regnes for spesielt betydningsfulle for det biologiske mangfoldet. I kommunen finnes alle de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning lister opp i sin håndbok for kartlegging av verdifulle naturtyper: Myr, Rasmark, berg og kantkratt, Fjell, Kulturlandskap, Ferskvann/våtmark, Skog og Havstrand/kyst.

Kvæfjord kommune disponerer en egen spesiallaget database hvor alle kjente opplysninger om hvert enkelt område er lagt inn. Denne databasen over verdifulle naturområder omfatter36 lokaliteter pr. 1. mai 2003. 28 av lokalitetene har blitt kartlagt og for første gang avgrenset gjennom et eget prosjekt som ble gjennomført i 2002-2003. To områder, lokalitet 1, Gapøya og lokalitet 2, Gullesfjordbotn, er vernet som naturreservat.

På disse sidene har vi lagt ut informasjon om hver enkelt av de 36 lokalitetene. Det er generell beskrivelse, funn av karakteristiske og eventuelle rødlistede arter, beskrivelse av eventuelle trusler mot områdets naturverdier, foto fra lokaliteten der det finnes, kartavgrensing mm.

Du finner også et oversiktskart med alle lokalitetene markert og linker til generell litteratur om biologisk mangfold og spesiell litteratur for Kvæfjord kommune, forklaring av ord og uttrykk mm.

Informasjon fra kommunens database over verdifulle naturtyper

Lokalitetene (områdene) i kommunen som er kartlagt som verdifulle naturtyper, finnes inntegnet i et digitalt kartverk og beskrevet i en egen database. Her har vi lagt ut på nett mye av den informasjonen som finnes der. Klikk deg inn på sidene nedenfor og gå videre derfra.

 Oversiktskart
 

 Hovednaturtyper

 

 Rødlistede arter

 

 Galleri


Kilder til generell informasjon

Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt 1993. Månedstemperatur. 1:7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.6, Statens kartverk.

Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999.

Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3. 162 s.

Engelskjøn, T. og Skifte, O. 1995. The vascular plants of Troms, North Norway. Revised distribution maps and altitude limits after Benum: The flora of Troms fylke. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet, Tromsø 1995. ISSN 0332-6195.

Fremstad E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.

Førland E. & Det norske meteorologiske institutt 1993a. Årsnedbør 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Gustavson, M. 1973. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Narvik. 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse.

Lid J. & Lid D. T. 1994. Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1014 s.

Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

Tveten, E. 1978. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Narvik. 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse.

Kilder til stedfestet informasjon om verdifulle naturtyper i Kvæfjord kommune

Alm, T. 1992a. En forekomst av ullbakkestjerne (Erigeron uniflorus ssp. eriocephalus) på Hinnøya. Polarflokken 16 (1): 33-36.

Alm, T. 1992b. To funn av tuearve (Minuartia biflora) på Hinnøya. Polarflokken 16 (1): 195-198.

Anonym 1981. Nyfunn. Polarflokken nr. 2. Årgang 5. s. 157.

Engelskjøn, T. 1995. Nye utbredelsesdata for karplanter - Troms 1995. Polarflokken 19 (2): 201-216.

Fjelland, M., Elven, R. & Johansen, V. 1983. Botaniske verneverdier på havstrand i Troms. Miljøverndepartementet rapport T-551.

Fremstad, E. & Normann, Ø. 1982. Inventering av rik løvskog i Troms. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. TROMURA rapport nr. 34. ISSN 0332-6195. 97 s.

Fylkesmannen i Troms 1989b. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Troms fylke

Gabler, H-M. 1988a. Naturfaglig undersøkelse av Melåvassdraget i Kvæfjord kommune. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 7. 40 s.

Gabler, H-M. 1988b. Naturfaglig undersøkelse av Storvatn/ Svartevatnvassdraget i Harstad kommune. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 8. 37 s.

Gabler, H-M. 1988c. Naturfaglig undersøkelse av Storjordvassdraget i Kvæfjord kommune. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 9. 48 s.

Gaarder, G. & Mikkelsen, P. 2003. Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune. Kartlegging av naturtyper og oppgradering av viltkart. Miljøfaglig Utredning rapport 2003:26

Kvæfjord kommune 2001a. Landbruksplan for Kvæfjord kommune 2001-2005.

Kvæfjord kommune 2001b. Kommuneplanens arealdel. Kvæfjord kommune - Teknisk etat.

Miljøverndepartementet 1995. Forskrift om fredning av Gullesfjordbotn naturreservat, Kvæfjord kommune, Troms. FOR 1995-12-08 nr 1008.

Norberg, M-B.E. 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Troms. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 59-1995. ISBN 0801-9231. 109 s.

Prestbakmo, H. 1975. Kort beskrivelse om Gapøya i Troms. Notat 2.s.

Reiersen, J. 1980. Andre nyfunn. Polarflokken nr. 1. Årgang 4. s. 109.

Reiersen, J. 1986. Funn av karplanter. Vesentlig 1980-85, de fleste i øygruppen Lofoten - Vesterålen - Hinnøy. Polarflokken 10 (1) 1986.

Ordforklaringer

Rødliste
Bruken av såkalte rødlister har blitt et sentralt verktøy i arbeidet med bevaring av biologisk mangfold. Formålet har vært å få en faglig basert inndeling av arter etter grad av sjeldenhet og truethet/tilbakegang på internasjonalt og nasjonalt nivå. Det begynner dessuten å komme enkelte regionale/fylkesvise lister. Rødlistede arter deles inn i følgende kategorier:

Ex : Utryddet (extinct). Arter som er utryddet som reproduserende bestand.

E : Direkte truet (endangered). Arter som er direkte truet og som står i fare for å dø ut i nær framtid.

V : Sårbar (vulnerable). Arter med sterk tilbakegang, og som kan gå over i kategorien direkte truet hvis de negative faktorene fortsetter å virke.

R : Sjelden (rare). Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som har liten bestand eller spredt og sparsom utbredelse.

DC : Hensynskrevende (declining, care demanding). Arter som ikke tilhører kategoriene ovenfor, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak.


Kartlegging av verdifulle naturtyper og tilrettelegging og utforming for Internett er utført av Miljøfaglig Utredning AS