Innledningssiden
Kommunekartet
Hovednaturtypene i kommunen
Artsliste

Kart:       Foto:     
     

191110035

Djupskardet

Austerfjord

EUREF89 33W WS 46 134

Fjell

Kalkrike områder i fjellet

A - Svært viktig

Ingen kjente

Lokalitetsbekrivelse innlagt av PMI den 23.09.2002, basert på eget besøk sammen med GGa 03.09.2002:

Lokaliteten strekker seg fra fronten av Rundfjellet (mot fjorden) inn Djupskaret og helt opp og inn til grensa mot Harstad kommune like sør for Isvatnet. Hovedvekten av funn ble gjort i sørvendt dalside vest for Tverrtindan, vestre toppen av Rundfjellet (mot fjorden) og omkring et lite vatn sør for Isvatnet (flere interessante arvearter).

Lia fra fjorden opp mot Rundfjellet er en høgstaude- bjørkeskogli og er beskrevet i egen lokalitet (se lok. 34). Over skogsgrensen (ved Likråa) trer tørre, knatter med smuldrende, kalkholdig skifer fram. Under disse knattene, ned mot dalbunnen som fortsetter innover, finnes enkelte snøleiesamfunn med tynt vegetasjonsdekke på relativt næringsholdig grunn.

Supplerende informasjon innlagt av GGa den 26.03.2003: På vestsiden, på nordre del av Rundfjellet opptrer også kalkkrevende fjellvegetasjon. Den nordøstlige lia ned mot Djupskardet har snøleiesamfunn, mens det er mer rasmark- og bergveggsvegetasjon på den bratte nordspissen. Oppe på platået er vegetasjonen gjennomgående noe fattigere, men helt ut mot spissen er det innslag av kalkrike heisamfunn (rabbetustvegetasjon). På sørøstre deler av Rundfjellet er det også innslag av mer krevende plantesamfunn, dels snøleier og dels lesidevegetasjon.

Den sørvestvendte delen av Djupskardet har partier med markert kalkrik vegetasjon, særlig i midtre deler. Her går det ei tydelig stripe med kalkrik berggrunn gjennom lia. Kalkrike rasmarker og bergvegger preger dette partiet.

Botnen i søndre del av Djupskardet har gjennomgående mer fattig vegetasjon, selv om flere svakt kravfulle arter også finnes her. Derimot kommer det igjen kalkkrevende miljøer i den bratte lia opp mot Isvatnet, for det meste med lesidepreg. I botnen rett på vestsiden av Isvatnet er det noe kalkrike snøleier, mens en ryggen nordvest for Isvatnet har svake innslag av kalkrike rabbesamfunn.

Samlet sett har dette området en relativt stor spennvidde i ulike kalkkrevende vegetasjonssamfunn i fjellet, med velutviklede miljøer både av snøleier, lesider, rabber, bergvegger og rasmarker (det er også inkludert noe fattigere vegetasjon i lokaliteten). Tilsvarende er også artsmangfoldet stort og et betydelig antall av kjente fjellplanter i Lofoten/Vesterålen forekommer her, deriblant de aller fleste som er funnet i andre fjellpartier i regionen (et par som overveiende vokser i lavlandet mangler derimot). Det er god grunn til å anta at bedre undersøkelser vil avsløre ytterligere interessante arter.

Flere av artene er regionalt sjeldne til meget sjeldne. Eksempler på slike er lappøyentrøst (lokalt vanlig i midtre del av Djupskardet - trolig ny for Vesterålen), fjellkurle (funnet både i Djupskardet og på nordspissen av Rundfjellet - tidligere bare kjent fra noen få lavlandslokaliteter i regionen), jøkularve (ved Isvatnet), tuearve (ved Isvatnet), jervrapp (flere steder - trolig bare kjent fra Andøya før i regionen), fjellmarinøkkel (opp mot Isvatnet), fjellkvitkurle (et par funn) og rabbetust (nordspissen av Rundfjellet). I tillegg kommer et stort antall andre kravfulle arter, som rødflangre, bergrublom, fjelltettegras, polarvier, snøbakkestjerne (inkludert trolig varianten/rasen ullbakkestjerne), fjellrundbelg, bergveronika, fjellstarr, reinrose, fjellsnelle, snøsøte og lodnerublom, samt et par uvanlige rødskivesopp og vokssopper (deriblant Hygrocybe xanthochroa og H. substrangulata).

Samlet sett representerer trolig dette området den rikeste fjellvegetasjonen i Lofoten/Vesterålen. Verdien settes derfor til svært viktig (A).