Hovednaturtyper     

Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus           

Lokaliteter                                      

Myr

191110011 Blomstervatnet

191110021 Steinvatnet, nord

191110030 Stormyra

191110036 Moldvika

191110099 Toskevassfjellet nord

Rasmark, berg og kantkratt

Åpne rasmarker og bergvegger under skoggrensa finnes spredt i kommunen, men dekker sjelden større arealer. Det meste av disse naturtypene ligger på fattig berggrunn og har et relativt trivielt artsmangfold. Slike områder har ikke blitt vektlagt i denne kartleggingen.

Det er i første rekke forekomster på noe kalrik berggrunn som er av interesse, og særlig mer eller mindre sørvendtte miljøer. På slike steder kan det være et uvanlig stort artsmangfold, og ofte blanding av sørlige, varmekjære arter og konkurransesvake fjellplanter. Vi har skilt ut to lokaliteter der rasmark og bergvegger utgjør et markert innslag i naturmiljøet. I tillegg opptrer slike miljøer som mindre innslag i enkelte andre lokaliteter. Det bør forekomme flere slike lokaliteter i kommunen, både som små berghamre og rasmarker nede i lavlandet der varmekjære arter utgjør en viktig kvalitet, og større lokaliteter i høyereliggende skogsområder der fjellplanter dominerer.

191110013 Målneset

191110027 Strømsfjellet

Fjell

Naturtyper og artsmangfold i fjellet er noe ufullstendig kjent, men de registreringene som finnes, indikerer at det i de fleste områder er snakk om ganske artsfattige miljøer med vidt utbredte, trivielle arter. Ut fra berggrunnsforhold, litteraturopplysninger og egne undersøkelser, er det likevel også innslag av mer kalkkrevende og kravfulle fjellflora flere steder i kommunen. Dette gjelder ikke minst i partiene fra Straumsbotnen og sørvestover mot Austefjorden, der flere regionalt sjeldne arter er påvist, men slike miljøer opptrer også lokalt andre steder i kommunen.

191110019 Skreda

191110020 Skredvatnet, vest

191110025 Talgrøtholla

191110035 Djupskardet

191110062 Storhaugen

191110028 Tverrtindan

Kulturlandskap

Tidligere har det antakelig forekommet en god del biologisk verdifulle kulturmarker i kommunen, i første rekke som naturbeitemarker og slåtteenger. Disse er nå i stor grad forsvunnet som følge av gjengroing, oppdyrking og oppgjødsling. Enkelte små, men verdifulle beitemarker ser kommunen likevel fortsatt ut til å ha. Slike ser særlig ut til å opptre ovenfor innmarka på Borkenes, men finnes trolig også sparsomt flere steder i kommunen.

Vi har i løpet av prosjektet ikke kunne dokumentere andre verdifulle kulturlandskapstyper i Kvæfjord.Det er en viss mulighet for at det kan finnes verdifulle små rester av artsrike slåtteenger som ikke har blitt kjent gjennom dette prosjektet. Det samme gjelder flere lite gjødslede naturbeitemarker knyttet til gardsbruk. Derimot ser det ut til å være dårlig med f.eks. artsrike vegkanter (der disse ikke ligger inntil andre verdifulle naturmiljøer), skrotmarker, parklandskap m.m. Dette er miljøer som i hovedsak har en sørlig utbredelse og i liten grad opptrer i Nord-Norge.

191110007 Langlielva

191110008 Rødhammaren

191110009 Skallan-Rødhammaren

191110033 Skjellsteinhågen

Ferskvann/våtmark

Overveiende fattig berggrunn, nokså sparsomt med løsmasser og lite våtmarker i lavlandet, fører til at få våtmarksområder er kartlagt i dette prosjektet. Vi har bare registrert tre lokaliteter, hvorav to er basert på funn av en regionalt sjelden art og den siste (lok. 10 – Vikelandselva) er et meandrerende elveparti. Dette står i motsetning til nabokommunen Harstad, som bl.a. har flere verdifulle, næringsrike lavlandsvatn.

Kvæfjord har utvilsomt flere våtmarksmiljøer som er verdifulle i en lokal sammenheng. Dette gjelder trolig både meandrerende elveparti med tilhørende kroksjøer, små deltaområder i ferskvatn samt naturlig fisketomme innsjøer og tjern.

191110010 Tjern nord for Blomstervatnet

191110017 Heimvatnet

191110032 Vikelandselva

Skog

Skogen i Kvæfjord er for en stor del relativt fattig, lyngrik fjellbjørkeskog med begrenset artsutvalg. Stedvis, i sørvendte lisider med rikere jordbunnsforhold er det likevel innslag av frodige høgstaudeskoger. Disse domineres ut på sommeren av mannshøye bregner og urter og karakteriseres av et rikt fugleliv. Selv om vedhogst har vært og fortsatt mange steder er en viktig aktivitet, finnes det lokalt også innslag av ganske gamle bjørkebestand. I slike skoger kan det være innslag av enkelte kravfulle gammelskogsarter, og en rødlistet mose er funnet i denne typen skog. Av andre lauvskogstyper er det registrert en mindre forekomst av gråor-heggeskog i Straumsbotn, men små bestand av slik skog bør forekommer flere steder i lavlandet langs vassdrag.

Av barskog forekommer naturlig furu bare sparsomt og lokalt, men ved Foraholten i Straumsbotnen finnes et større bestand med innslag av gamle furutrær. Sannsynligvis har det vært vesentlig mer furuskog i kommunen tidligere, men hogst og annen utnyttelse har ført til sterk tilbakegang.

Derimot har grana blitt innført i nyere tid, og en god del arealer er tilplantet, mest omkring Straumsbotnen. Slike plantefelt betraktes som i hovedsak negativt for det biologiske mangfoldet, og er derfor ikke kartlagt i dette prosjektet.

191110016 Straumsbotn, oreskog

191110023 Vassvikvatnet, nord

191110031 Kviteberget

191110034 Djupskardbekken

191110063 Foraholtan

Kyst og havstrand

Kvæfjord er en fjordkommune med lang kystlinje, og det er ikke overraskende at det finnes flere verdifulle lokaliteter inenfor denne naturtypen, deriblant et naturreservat - Gullesfjordbotn naturreservat, fredet som ei av de best utviklede strandengene i Sør-Troms. I tillegg er det mindre strandengpartier langs indre deler av Gullesfjorden. I nordre, ytre deler av kommunen er det påvist færre lokaliteter, da det her er mer eksponerte svaberg og rullesteinstrender. Enkelte bukter har likevel også her innslag av sandstrender, strandenger og tangvoller.

Det er derimot ikke registrert så mange brakkvannsmiljøer i kommunen. Straumsbotnen har relativt brakke forhold og kunne kanskje som helhet vært fanget opp i denne kartleggingen. Det er likevel ikke påvist spesielle kvaliteter her som gjør det naturlig. Tilknyttet enkelte mindre deltaområder og poller langs Gullesfjorden er det likevel kartlagt brakkvannstrender.

191110001 Gapøya naturreservat

191110002 Gullesfjordbotn naturreservat

191110003 Osen

191110004 Moelv, nord

191110005 Moelva, sør

191110006 Negårdsosen

191110012 Målneset, kalkrikt strandberg

191110014 Elda

191110015 Straumsbotn, utløp Botnelva

191110024 Vassvika

191110026 Gapøyholman