Boreonemoral regnskog - artikkelserie

Artiklene om boreonemoral regnskog er utarbeidet i 2020 av:

John Bjarne Jordal,
Geir Gaarder,
Kirstin Flynn Steinsvåg,
Mathilde Lorentzen
Sylvelin Tellnes,

alle ansatte i
Miljøfaglig Utredning.

Ordliste

Kortfattet definisjon på en del vanlig benyttede fagbegrep i tekstene, særlig rettet mot utseendet til artene:

Thallus
Den vegetative delen av laven, dvs. selve lavkroppen

Lober
En avgrenset del av thallus (gjerne avrundet eller langstrakt)

Cyfeller og pseudocyfeller
Porer og svakhetssoner gjennom lavbarken (cyfeller gjennom underbarken, pseudocyfeller gjennom overbarken)

Apothecium
Et åpent fruktlegeme, ofte noe hevet opp fra thallus

Perithecium
Et lukket fruktlegeme, ofte noe nedsenket i thallus

Isidier og soral
Vegetative spredningsenheter

Utbredelse pr. mars 2021 (Artskart.artsdatabanken.no 09.03.2021). Se selv på Artskart.

Kystkorallav
Bunodophoron melanocarpum (Sw.) Wedin (NT)

Kystkorallav. Bildet er tatt nedenfra for å få med de nedbøyde, svarte apotheciene. Foto: John Bjarne Jordal, Miljøfaglig Utredning AS

Kjennetegn

Kystkorallav er en nokså lett gjenkjennelig busklav typisk for den fattige boreonemorale regnskogen. Thalluset er grått til grågrønt og kan danne tette tuer. Fertile greiner kan være sparsomme, men er synlig utstikkende fra de sterile greinene. De litt nedbøyde, svarte fruktlegemene er plassert i enden av greinen, og er relativt store ettersom de åpner seg mye opp. Fertile greiner er også avflatede, noe som er et godt kjennetegn i felt. Eneste forvekslingsarter i Norge er grå og brun korallav (Sphaerophorus fragilis og S. globosus), og disse skilles ved at de har runde fertile greiner, at fruktlegemene er mer lukket (som runde kuler), samt at thallus er noe mer mykt. En kan derfor, med noe trening, skille ut steril kystkorallav; både i tørr og våt tilstand sprekker det sprø thalluset opp og legger seg som strø på fingrene.

Økologi

Kystkorallav forekommer nesten utelukkende på berg. Den kan også vokse ved basis og litt oppover stammer på bjørk og furu, men det er mer unntaksvis. Arten vil ha forholdsvis sure miljøer og skyr berg (eller trær) med litt høy pH. Bergveggene kan godt være ganske små, og ligger forholdene til rette kan den bli stedvis ganske vanlig i berglendte furuskoger eller kystlyngheier. Den vil helst ha skjermede lokaliteter og unngår sørvendte og eksponerte voksesteder. Små kløfter eller et par meter høye berghamre i småkupert furuskog er typisk.Kystkorallav på berg. Foto: Mathilde Norby Lorentzen, Miljøfaglig Utredning AS

Hinnebregne er en typisk følgeart på samme bergvegger. Ellers kan av og til småhinnemose Plagiochila punctata vokse samme sted. De fleste regnskogslav vil derimot ha høyere pH på voksestedet. I skogsmiljøer er det samtidig gjerne ulike lav i kyststrygruppa (Usnea fragilescens agg.) og dvergperlemose Lejeunea ulicina på trærne. Arten er i Norge ganske tydelig knyttet til regnskogsmiljøer (og parallelle miljøer i åpne kystlandskap), og er i så måte en klar kjennetegnende art på naturtypen når den opptrer i skog. Dens sterke tilknytting til sure voksesteder gjør at det likevel kan være varierende hvor mange andre regnskogsarter som finnes på samme lokaliteter. Arten virker noe kultursky og vil ha forholdsvis stabile miljøer.

Utbredelse

Hovedutbredelsen til kystkorallav ligger inne i Ryfylke samt i gamle Hordaland fylke. Den opptrer også spredt nordover i Sogn og Fjordane til Bremanger, samt har i sør en utpost i Farsund i Agder. Den kan vokse et stykke innover i fjordene, men forekommer i første rekke ute på kysten. Særlig i deler av Sunnhordland kan den være ganske hyppig i de berglendte kystlyngheiene på mange øyer.

Kjent utbredelse globalt. Kilde: GBIF.org

Miljøfaglig Utredning AS   Konsekvensutredning   Naturkartlegging  Naturmangfold naturmangfoldplan  Skjøtselsplan  Planter  Fugl Naturtype Artskartlegging Arter Rødliste Reguleringsplan Eiendom miljørådgiver miljøkonsulent