Boreonemoral regnskog - artikkelserie

Artiklene om boreonemoral regnskog er utarbeidet i 2020 av:

John Bjarne Jordal,
Geir Gaarder,
Kirstin Flynn Steinsvåg,
Mathilde Lorentzen
Sylvelin Tellnes,

alle ansatte i
Miljøfaglig Utredning.

Ordliste

Kortfattet definisjon på en del vanlig benyttede fagbegrep i tekstene, særlig rettet mot utseendet til artene:

Thallus
Den vegetative delen av laven, dvs. selve lavkroppen

Lober
En avgrenset del av thallus (gjerne avrundet eller langstrakt)

Cyfeller og pseudocyfeller
Porer og svakhetssoner gjennom lavbarken (cyfeller gjennom underbarken, pseudocyfeller gjennom overbarken)

Apothecium
Et åpent fruktlegeme, ofte noe hevet opp fra thallus

Perithecium
Et lukket fruktlegeme, ofte noe nedsenket i thallus

Isidier og soral
Vegetative spredningsenheter

Utbredelse pr. mars 2021 (Artskart.artsdatabanken.no 01.03.2021). Se selv på Artskart.

Fureflekklav
Arthonia lirellans Almq. (VU)

Fureflekklav. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS

Kjennetegn

Fureflekklaven er nok blant de vanskeligere flekklavene å oppdage og identifisere i felt. Thalluset er lyst, vanligvis gråhvitt, og av og til med et svakt gulgrønt skjær. Fruktlegemene er nokså små, svarte, uregelmessige i formen, men ofte litt avlange. Thalluskanten er forholdsvis utydelig, og ofte kan det virke som om det bare gradvis forsvinner. Det er med andre ord ingen gode kjennetegn, samtidig som de små og sparsomme fruktlegemene gjør at en er usikker på om det faktisk er en flekklav eller om det dreier seg om en annen artsgruppe eller simpelthen noe rusk/uregelmessige partier på barken. Er en på vakt og har sett arten noen ganger, så går det noe enklere og en får raskt en sterk mistanke om hva en står ovenfor. Det er i første rekke bare den nære slektningen ringflekklav A. orbillifera, som utgjør den største forvekslingsmuligheten. Sikker bestemmelse krever mikroskopering. Da ser en de nokså store muriforme (både lengde- og tverrsepterte – som en liten mur) sporene, og klart mer lengdeseptering skiller den fra ringflekklav.

Økologi

Fureflekklaven er i nokså utpreget grad knyttet til fattig boreonemoral regnskog, og går ikke inn i rike regnskogsmiljøer. Nesten litt overraskende opptrer den knapt på hassel. Hovedsubstratet er derimot rogn, og da gjerne tynne rognekvister. Den kan også vokse på enkelte andre treslag, deriblant unge eiketrær. Den trives best i de glisne, litt mer produktive furudominerte kystskogene, som ofte kan ha gode bestander av rogn i undersjiktet. I mer lauvdominerte bestand er den sjelden eller mangler helt. Selv om den bør betegnes som en klar kjennetegnende art for fattig boreonemoral regnskog, så er det ikke nødvendigvis så mange andre regnskogsarter i samme miljø. Gul pærelav Pyrenula occidentalis kan vokse på samme trær, men deretter er det også helst slutt. På furutrærne rundt vil derimot gjerne strylav i kyststrygruppa (Usnea fragilescens agg.) gjerne være typisk, samt dvergperlemose Lejeunea ulicina på furu og bjørk.

Utbredelse

Fureflekklaven har en forholdsvis begrenset utbredelse. Den er så langt nesten bare kjent fra Sunnhordland og ser ikke ut til å gå så langt nord som Bergen. I tillegg er det et par utpostlokaliteter i nordlige del av Rogaland. Det kan være at den er noe oversett, men den er eksempelvis forgjeves ettersøkt på Svanøy i Sunnfjord. Innenfor sitt kjerneområde er den derimot stedvis ganske hyppig, kanskje særlig litt inn fra kysten, i kommuner som Kvinnherad (nordvestre del), Stord og Tysnes.

 

Miljøfaglig Utredning AS   Konsekvensutredning   Naturkartlegging  Naturmangfold naturmangfoldplan  Skjøtselsplan  Planter  Fugl Naturtype Artskartlegging Arter Rødliste Reguleringsplan Eiendom miljørådgiver miljøkonsulent