Artiklene om boreonemoral regnskog er utarbeidet i 2020 av:

John Bjarne Jordal,
Geir Gaarder,
Kirstin Flynn Steinsvåg, Mathilde Lorentzen
Sylvelin Tellnes,

alle ansatte i
Miljøfaglig Utredning.

Ordliste

Kortfattet definisjon på en del vanlig benyttede fagbegrep i tekstene, særlig rettet mot utseendet til artene:

Thallus
Den vegetative delen av laven, dvs. selve lavkroppen

Lober
En avgrenset del av thallus (gjerne avrundet eller langstrakt)

Cyfeller og pseudocyfeller
Porer og svakhetssoner gjennom lavbarken (cyfeller gjennom underbarken, pseudocyfeller gjennom overbarken)

Apothecium
Et åpent fruktlegeme, ofte noe hevet opp fra thallus

Perithecium
Et lukket fruktlegeme, ofte noe nedsenket i thallus

Isidier og soral
Vegetative spredningsenheter

Miljøfaglig Utredning AS

Konsekvensutredning

Naturkartlegging

Skjøtselsplan

Planter

Fugl

Naturtype

Artskartlegging

Arter

Rødliste

Reguleringsplan

Eiendom

rådgiver

konsulent

Boreonemoral regnskog - artikkelserie

Hva er regnskogsart,
og hva er ikke regnskogsart?

Det er av flere årsaker faglig svært utfordrende å lage en konsekvent, korrekt og ryddig liste over norske regnskogsarter:

  1. Vi har ikke objektive, fysiologiske data over artenes miljøkrav, i det minste ikke på en slik form at de kan innordnes automatisk innenfor et regnskogsbegrep definert etter prinsipper i NiN. Vår oppfatning av deres tilknytning til regnskog vil derfor dels være etter hvilke andre arter de opptrer sammen med og dels etter utbredelsesmønster nasjonalt og internasjonalt. I begge tilfeller er det i praksis tale om en viss grad av sirkelslutninger i argumentasjonen, og dermed fare for feilvurderinger.
  2. Definerer vi egentlig regnskog korrekt, og ikke minst i samsvar med internasjonal forståelse? Dette kan utvilsomt diskuteres og vi har begrenset kompetanse på regnskogsøkologi og regnskogsbegrepet.
  3. Artenes miljøkrav er komplekse, i den forstand at de krever en kombinasjon av miljøkrav som skal være tilfredsstilt, eksempelvis både lys, luftfuktighet, uttørkingsfare og substrat-pH, samt ulike andre substrategenskaper. I tillegg, hvis noen av disse kravene oppfylles godt/optimalt eller forholdsvis dårlig, så vil dette påvirke følsomheten for andre miljøkrav. Eksempelvis er det kjent at sprednings- eller etableringsevnen til mange arter i lungenever-samfunnet er mye dårligere i tørre og forurensede miljøer enn i rene og fuktige miljøer. Dette er bl.a. dokumentert i England, men kan også observeres her i Norge, eksempelvis med porelav (Sticta ssp.) som bare finnes på lokalt svært fuktige og lite påvirkede steder på Østlandet, men kan trives i mer trivielle habitat som halvgamle allétrær og tuntrær i åpne landskap i Vestland fylke.
  4. Det vil alltid være overgangstilfeller og usikkerhet ved plassering av arter i kategorier som tyngdepunktarter eller kjennetegnende arter. Samtidig har vi et behov for gruppering og klare skillelinjer, noe som vil gå på bekostning av presisjon og konsekvens i inndelingssystemer. Vi har valgt å legge hovedfokus på kjennetegnede arter og i mindre grad inkludert arter med videre økologi og utbredelse.

Punkt 1 og 2 er det lite å gjøre med her, dette er potensielle feilkilder andre får se nærmere på. Punkt 3 har vi i vårt artsutvalg forsøkt å minimalisere basert på framfor alt nasjonale og internasjonale utbredelseskart, kombinert med skjønnsmessige betraktninger ut fra våre egne erfaringer med antatt økologiske krav til artene. For punkt 4 så vil vurderingene komme fram gjennom våre kommentarer om artenes funksjon som tyngdepunktarter og kjennetegnende arter for regnskog i artsfaktaarkene. Samtidig er det en rekke arter som vi har valgt ikke å trekke med. En del av disse nevnes nedenfor, med korte begrunnelser for utelatelsen. Dette er arter med et utbredelsesmønster eller økologi som ligner regnskogsartene, men som vi mener økologisk ikke hører sammen med dem (miljøkravene er ikke samsvarende i tilstrekkelig grad) eller har et utbredelsesmønster som ikke samsvarer. Miljøkravene kan lokalt/regionalt være samsvarende med regnskogsarter, men ut fra nasjonal/internasjonal utbredelse så ser det ut til å være vesentlige forskjeller.

Det er uansett nødvendig å være oppmerksom på at artslistene vi på denne måten har utarbeidet, er basert på skjønnsmessige vurderinger. Det er umulig å unngå et visst preg av sirkelslutninger knyttet til valgene, der samvariasjon mellom arter spiller en sentral rolle i vurdering av økologisk tilknytning og indikatorverdier. Sanderson et al. (2018) presenterer lengre lister over indikatorarter blant lav for de ulike britiske regnskogstypene. Selv om det er vesentlige likheter med vår norske liste, er det også betydelige forskjeller. Ikke minst har britene med en rekke arter vi ikke oppfatter som tilstrekkelig fuktkrevende og oseaniske. Eksempelvis inkluderer de for sine lavlandsregnskoger arter som kattefotlav Arthonia leucopellaea, vinflekklav Arthonia vinosa, brun blæreglye Collema nigrescens, skrubbenever Lobaria scrobiculata og kystårenever Peltigera collina. Dette er alle vidt utbredte arter i Norge og som vi til dels knapt oppfatter som suboseaniske her. Derimot kan de være knyttet til fuktige miljø mange steder i Norge, f.eks. bekkekløfter i innlandet.

NiN-systemet (Natur i Norge) har etablert faste regler for å kunne skille mellom hovedtyper og grunntyper, basert på omfanget av utskiftning i artssammensetningen. Det er særlig karplanter som benyttes, men også marklevende moser, lav og sopp i den grad relevante artslister finnes for disse. Ideelt sett burde vi også hatt et omfattende materiale med krysslister for tre- og berglevende arter lav (og moser) for lokaliteter i Norge (og i andre land). Dette ville utvilsomt redusert de skjønnsmessige vurderingene som ligger bak artsutvalget for regnskog. Det er likevel viktig å være klar over at skjønnet slett ikke forsvinner. Det vil antakelig måtte foretas skjønnsmessige valg i kartleggingsmetodikk og utvalg av arter, og ikke minst ligger det et stort skjønn i reglene for grensesettingen mellom typene. Verken etablering av begrepet regnskog eller hva slags artsmangfold som hører til disse, er noe naturen selv har funnet på. Det er et menneskeskapt instrument for å dekke våre behov for å dele inn naturen i håndterbare kategorier, og for bedre å kunne oppfatte mønstre og variasjonsbredden i naturmangfoldet.

Nedenfor følger korte omtaler av enkelte eksempler på grensetilfeller for arter vi ikke har inkludert blant regnskogsartene:

Enterographa crassa: Arten har omtrent samme utbredelsesmønster som kystorelav, se vurdering av denne under.

Kystorelav Hypotrachyna afrorevoluta: Arten kan tjene som et eksempel på grensetilfeller blant våre tydelig oseaniske lav. Den har en utpreget sørvestlig utbredelse i Norge og er knyttet til fuktige skogsmiljøer. Derimot finnes den ganske vidt utbredt i Danmark, Nederland og er hyppig også i østlige deler av Storbritannia. Internasjonal utbredelse avviker derfor tydelig fra det som er typisk for regnskogsarter, og den virker heller ikke i å være typisk for gode regnskogslokaliteter i Norge.

Grynfløyelslav Megalaria pulverea: Dette er et eksempel på en nokså klart oseanisk lavart. Den følger utbredelsen til regnskogsarter i Norge, men da de med størst utbredelse. Den er nokså klart knyttet til fuktige skogsmiljøer her til lands, men samtidig såpass hyppig og utbredt at skulle den vært inkludert blant regnskogsartene, ville den utvilsomt vært blant de med svakest indikatorverdi. Siden den også er vidt utbredt i Sør-Sverige har vi valgt å utelukke den på vår liste.

Liten praktkrinslav Parmotrema chinense: Utpreget vestlandsart i Norge, og finnes bare noen få steder på vestkysten av Sverige, samt med enkeltfunn på østkysten og i Danmark ellers i Norden. Derimot nokså vidt utbredt på kontinentet. Forekommer også i begrenset grad sammen med andre regnskogsarter i Norge.

Randpunktlav Punctelia jeckeri: Vurderingen er den samme som for grå punktlav, se denne under.

Grå punktlav Punctelia subrudecta: Dette er et eksempel på en utpreget sørvestlig art i Norge, og som her har et utbredelsesmønster en kan mistenke for å være regnskogstilknyttet. Men, den forekommer antagelig i liten grad i slike miljøer her til lands, og når en ser på utbredelsen ellers i Europa blir dette helt tydelig. Den er vidt utbredt på kontinentet, og dermed et eksempel på en primært reint sørlig art, som bare når den vintermilde sørvestdelen av Norge.

Trådragg Ramalina thrausta: Arten kan tjene som eksempel på utpreget fuktkrevende arter, men som har en overveiende kontinental (østlig) og ikke oseanisk (vestlig) utbredelse. Enkelte slike når i Norge også regnskogsmiljøene, og trådragg er en svært karakteristisk art for en del boreale regnskoger med gran i Trøndelag. Den vide utbredelsen i blant annet Sverige og Finland, samt på indre Østlandet, viser likevel helt klart at den ikke kan betegnes som en regnskogsart.

Narreglye Steurolemma omphalarioides: Nasjonalt utbredelsesmønster samsvarer ganske godt med flere arter knyttet til boreal regnskog, og den har tydelig en utpreget oseanisk utbredelse. Selv om den kan opptre i for øvrig gode regnskogsmiljøer, så er dette likevel ofte ikke tilfelle, og økologisk er den også avvikende (vil vokse på solsiden av eksponerte ospestammer). Når en ser på internasjonal utbredelse, med et tyngdepunkt rundt Middelhavet, blir det tydelig at dette ikke er noen regnskogsart.

Narreglye, ikke en regnskogsart. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning.