Boreonemoral regnskog - artikkelserie

Artiklene om boreonemoral regnskog er utarbeidet i 2020 av:

John Bjarne Jordal,
Geir Gaarder,
Kirstin Flynn Steinsvåg,
Mathilde Lorentzen
Sylvelin Tellnes,

alle ansatte i
Miljøfaglig Utredning.

Ordliste

Kortfattet definisjon på en del vanlig benyttede fagbegrep i tekstene, særlig rettet mot utseendet til artene:

Thallus
Den vegetative delen av laven, dvs. selve lavkroppen

Lober
En avgrenset del av thallus (gjerne avrundet eller langstrakt)

Cyfeller og pseudocyfeller
Porer og svakhetssoner gjennom lavbarken (cyfeller gjennom underbarken, pseudocyfeller gjennom overbarken)

Apothecium
Et åpent fruktlegeme, ofte noe hevet opp fra thallus

Perithecium
Et lukket fruktlegeme, ofte noe nedsenket i thallus

Isidier og soral
Vegetative spredningsenheter

Utbredelse pr. mars 2021 (Artskart.artsdatabanken.no 31.03.2021). Se selv på Artskart.

Gullprikklav
Pseudocyphellaria citrina (Gyeln.) Lücking, Moncada & S.Stenroos (VU)

Gullprikklav fra en boreal regnskog i Flatanger i Trøndelag. Foto: Mathilde Norby Lorentzen, Miljøfaglig Utredning.

Kjennetegn

Prikklavene har på undersiden av thallus små lyse hull eller flekker som kalles pseudocyfeller og som ofte er veldig tydelige. Disse er typiske for slekta og er opphav til det vitenskapelige slektsnavnet. De minner om lignende strukturer hos slekta Sticta - porelav, men disse kalles cyfeller, og er mer tydelige hull eller porer. Gullprikklaven er en stor og ganske vakker bladlav, og en av de lettest gjenkjennelige av alle våre regnskogslav. Hvis det bare er en art da. Nærmere undersøkelser av norsk materiale tyder så langt på det, men i en amerikansk artikkel som kom for noen år siden (Lücking et al. 2017) ble den tidligere antatt globalt utbredte P. crocata splittet opp i hele 13 ulike arter! I Norge og Europa ser det så langt bare ut til at vi har den som skal hete P. citrina. Så får vi se om noen finner ut om vi egentlig har flere arter også her. Basert på nåværende artsforståelse gjør de skarpt gule pseudocyfellene arten umiskjennelig i Norge. Ingen andre arter kan vise til noe lignende. Resten av fargene er litt mer anonyme og den kan overfladisk forveksles med en mørkebrun lungenever Lobaria pulmonaria eller en stor og flikete vrenge Nephroma spp., fram til en ser mer skikkelig på laven.

Økologi

Økologisk og utbredelsesmessig opptrer gullprikklav ganske to-delt, noe som kan gi en liten (men hittil ubegrunnet) mistanke om at to arter er involvert. I Trøndelag og sørlige Nordland er den kanskje den beste kjennetegnende arten i boreal regnskog. Der opptrer den omtrent utelukkende på trær og særlig gran. På Vestlandet vokser den derimot nesten alltid på berg. Noen få funn er gjort på trær, men da nesten alltid med bergforekomster samme sted. De fleste lokaliteter på Vestlandet er ute på kysten, dels i åpne kystfjell og lyngheier og dels i lauvdominert skog. Alle lokaliteter har til dels rike lungenever-samfunn og arten hører utvilsomt til den rike boreonemorale regnskogen. Særlig lokalitetene i skog har gjerne en del andre regnskogslav. Arten er derfor også på Vestlandet en ganske god kjennetegnende art på naturtypen, men spiller en mye mindre viktig rolle her enn i Midt-Norge. Gullprikklav virker nokså sårbar for inngrep og flere steder har den forsvunnet, men det er også gjort enkeltfunn som vitner om nyetableringer.

Utbredelse

Gullprikklav er ganske sjelden på Vestlandet, mens artens viktigste bestander og største utbredelse i Norge er i Trøndelag nord for Trondheimsfjorden til sørlige Nordland. På Vestlandet kan det være langt mellom lokalitetene og den opptrer aldri så tallrikt som den kan gjøre i Trøndelag og sørlige Nordland.  Den er funnet helt fra sørlige deler av Rogaland og opp til Romsdalskysten. De to funnene i Sør-Rogaland (Sokndal) er gjort i 1967. Forsøk på å gjenfinne dem har vært mislykket, og de er trolig utgått. Den har i motsetning til de fleste andre regnskogslav ikke noe tyngdepunkt i Sunnhordland. I den grad det finnes et tyngdepunktet på Vestlandet kan dette sies å ligge på Nordvestlandet, i kystfjellene fra Vågsøy til Sunnmøre. Som et artselement i regnskogene er det nok likevel i Sunnhordland at arten vanligvis opptrer.

Kjent global utbredelse pr. 31.03.2021. Sjekk selv på GBIF.org

Gullprikklav fra en forekomst på berg i kystfjell på Sunnmøre. Foto: John Bjarne Jordal, Miljøfaglig Utredning.

 

 

Litteratur: Lücking, R. et al. (2017). Pseudocyphellaria crocata (Ascomycota: Lobariaceae) in the Americas is revealed to be thirteen species, and none of them is P. crocata. The Bryologist, 120(4): 441-500.

Miljøfaglig Utredning AS   Konsekvensutredning   Naturkartlegging  Naturmangfold naturmangfoldplan  Skjøtselsplan  Planter  Fugl Naturtype Artskartlegging Arter Rødliste Reguleringsplan Eiendom miljørådgiver miljøkonsulent