Boreonemoral regnskog - artikkelserie

Artiklene om boreonemoral regnskog er utarbeidet i 2020 av:

John Bjarne Jordal,
Geir Gaarder,
Kirstin Flynn Steinsvåg,
Mathilde Lorentzen
Sylvelin Tellnes,

alle ansatte i
Miljøfaglig Utredning.

Ordliste

Kortfattet definisjon på en del vanlig benyttede fagbegrep i tekstene, særlig rettet mot utseendet til artene:

Thallus
Den vegetative delen av laven, dvs. selve lavkroppen

Lober
En avgrenset del av thallus (gjerne avrundet eller langstrakt)

Cyfeller og pseudocyfeller
Porer og svakhetssoner gjennom lavbarken (cyfeller gjennom underbarken, pseudocyfeller gjennom overbarken)

Apothecium
Et åpent fruktlegeme, ofte noe hevet opp fra thallus

Perithecium
Et lukket fruktlegeme, ofte noe nedsenket i thallus

Isidier og soral
Vegetative spredningsenheter

Utbredelse pr. mars 2021 (Artskart.artsdatabanken.no 30.03.2021). Se selv på Artskart.

Kastanjefiltlav
Nevesia sampaiana (Tav.) P.M.Jørg., L.Lindblom, Wedin & Ekman (VU)

Kastanjefiltlav i tørr tilstand. Foto: John Bjarne Jordal, Miljøfaglig Utredning.

Kjennetegn

Kastanjefiltlaven (den har en periode også bare vært kalt kastanjelav) er en godt tiltrykt filtlav. Den er nokså enkel å kjenne igjen i tørr tilstand. Da er fargen oftest ganske tydelig og vakkert kastanjebrun, med litt svart filt i kantene. Fruktlegemer er aldri observert i Norge. Derimot kan det være mye gråblå soral. I fuktig tilstand er det verre, for da blir hele laven mye mørkere, ofte med blåsvart hypothallus, nesten blåaktig thallus og kremgule soral. Da kan den minne både om grynfiltlav Pannaria conoplea og stiftfiltlav Parmeliella triptophylla. De kremgule soralene skiller den fra disse, samt at den både kan være nokså tykk (noe stiftfiltlav ikke er) og godt tiltrykt substratet (noe grynfiltlav ikke er). Lengst i sør finnes det også en sjelden forvekslingsart – kornfiltlav Parmeliella testacea – og for skilletegn mellom disse, se sistnevnte.

Økologi

Arten vokser både på trær og berg, og det kan være litt lokale til regionale forskjeller mellom hva som er vanligst, men det er ofte enten det ene eller det andre på den enkelte lokaliteten. På Nordvestlandet er det oftest på bergvegger, mens den i sør nok er vanligst på trær. Den kan vokse på ulike typer trær, men osp og edellauvtrær, ikke minst ask, er det vanligste. Den er nesten aldri tallrik noe sted. Oftest er det bare snakk om noen få thallus på en bergvegg eller på et par trær.

Den er knyttet til rik boreonemoral (til sørboreal) regnskog, og er en forholdsvis god indikatorart på slik skog. Det er nesten alltid snakk om artsrike lokaliteter der den forekommer. Samtidig er den blant de mest tolerante artene for uttørking blant regnskogslavene, og vil vokse nokså lysåpent og kan godt forekomme i mer eller mindre sørvendte lier. Den vil nesten alltid ha forholdsvis grove og gamle trær eller bergvegger med stabile lysforhold og må derfor betegnes som ganske kultursky.

Utbredelse

Kastanjefiltlaven er blant våre boreonemorale regnskogsarter med størst nasjonal utbredelse. Den har flere forekomster langs kysten av Agder, opptrer spredt i boreal regnskog i Trøndelag og sørligste Nordland, samt kan gå ganske langt inn i fjordene på Vestlandet. Forekomstene ligger uvanlig spredt, og arten har i mindre grad enn de fleste andre regnskogslav noe tydelig tyngdepunkt i Sunnhordland. Snarere ligger lokalitetene tilsynelatende tettest på Nordmøre, men det skyldes nok i noen grad undersøkelsesomfanget.

Kjent global utbredelse pr. 30.03.2021. Sjekk selv på: GBIF.org

Kastanjefiltlav på osp i Flora. Når arten er i fuktig tilstand slik som her, kan den være nærmest blåsvart.
Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning.

Kastanjefiltlav i tørr tilstand (trolig på eik) i Fusa. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning.

 

Miljøfaglig Utredning AS   Konsekvensutredning   Naturkartlegging  Naturmangfold naturmangfoldplan  Skjøtselsplan  Planter  Fugl Naturtype Artskartlegging Arter Rødliste Reguleringsplan Eiendom miljørådgiver miljøkonsulent