Boreonemoral regnskog - artikkelserie

Artiklene om boreonemoral regnskog er utarbeidet i 2020 av:

John Bjarne Jordal,
Geir Gaarder,
Kirstin Flynn Steinsvåg,
Mathilde Lorentzen
Sylvelin Tellnes,

alle ansatte i
Miljøfaglig Utredning.

Ordliste

Kortfattet definisjon på en del vanlig benyttede fagbegrep i tekstene, særlig rettet mot utseendet til artene:

Thallus
Den vegetative delen av laven, dvs. selve lavkroppen

Lober
En avgrenset del av thallus (gjerne avrundet eller langstrakt)

Cyfeller og pseudocyfeller
Porer og svakhetssoner gjennom lavbarken (cyfeller gjennom underbarken, pseudocyfeller gjennom overbarken)

Apothecium
Et åpent fruktlegeme, ofte noe hevet opp fra thallus

Perithecium
Et lukket fruktlegeme, ofte noe nedsenket i thallus

Isidier og soral
Vegetative spredningsenheter

Utbredelse pr. mars 2021 (Artskart.artsdatabanken.no 31.03.2021). Se selv på Artskart.

Kystkantlav
Lecanora cinereofusca H.Magn. (EN)

Kystkantlav fra Fræna. Foto: John Bjarne Jordal, Miljøfaglig Utredning.

Kjennetegn

Kystkantlaven tilhører ei ganske stor slekt med arter som ligner en del på hverandre. Slektsnavnet henspiller på at fruktlegemene alltid har en nokså markert kant, skjønt det kan også en del andre skorpelav ha. Kystkantlaven har svakt rødbrune til markert rødbrune, til dels mursteinsrøde, fruktlegemer. Størrelsen og mengden kan variere en del, men ikke sjelden kan de være både mange, nokså store og utpreget rødbrune, og da får en sterke mistanker til arten nokså fort, selv om også enkelte andre kantlav kan ligne.

Sikker bestemmelse kan vanligvis tas i felt, for i motsetning til de omtrent alle andre arter er fruktlegemene, og da særlig kantene, delvis nedsenket i thallus. Det kan virke som om de er i ferd med å bli overvokst og på vei til å forsvinne ned i thalluset. Andre kantlaver har vanligvis fruktlegemer som hever seg klart og tydelig opp fra thallus. I tillegg er kantene svært ruglete, og ofte er også resten av thallus uvanlig ruglete til å være en skorpelav. I tillegg skiller den seg fra flere nærstående arter kjemisk ved å være Pd+ guloransje.

Økologi

Arten er en av få skorpeformede regnskogslav som ikke tilhører glattbarksamfunnet. Den skal ha nokså ruglete bark, og på sitt substrat vokser den sjelden sammen med andre regnskogslav. Det er tydelig at den vil ha nokså surt substrat og gråor er det vanligste valget i Norge. Den kan godt vokse i flommarkspregede miljøer, og danner masseforekomster på gråor på enkelte slike steder. Men den kan også opptre på andre treslag, og virker slett ikke avhengig av gråor. Det finnes en del funn på hassel, men den er oftest sparsom på dette treslaget. Lokalt dukker den også opp på bl.a. eik og rogn. Noe bestemt mønster for forekomster på fastmark er vanskelig å utlede, men det er da gjerne snakk om eldre bestand som i begrenset grad er påvirket av inngrep de siste ti-årene. Vi vurderer kystkantlav som en ganske klar kjennetegnende regnskogsart, selv om den avviker en del økologisk fra de fleste andre regnskogsartene.

Utbredelse

Kystkantlaven har en tydeligere nordlig utbredelse enn de aller fleste andre regnskogslavene på Vestlandet. Tyngdepunktet er i de boreale regnskogene i Trøndelag og sørligste Nordland. Den er generelt lokal og sjelden lenger sør. Det er langt mellom lokalitetene på Nordvestlandet, men enkelte steder opptrer den til dels rikelig. I Hordaland er det spredte og sparsomme forekomster, hovedsakelig i Sunnhordland, og i Rogaland er den bare funnet en gang i Ryfylke.

Kjent global utbredelse pr. 31.03.2021. Sjekk selv på GBIF.org

Nærbilde av Kystkantlav fra Skodje. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning.

Kystkantlav fra Gloppen. Foto: G, Miljøfaglig Utredning.

Miljøfaglig Utredning AS   Konsekvensutredning   Naturkartlegging  Naturmangfold naturmangfoldplan  Skjøtselsplan  Planter  Fugl Naturtype Artskartlegging Arter Rødliste Reguleringsplan Eiendom miljørådgiver miljøkonsulent