Boreonemoral regnskog - artikkelserie

Artiklene om boreonemoral regnskog er utarbeidet i 2020 av:

John Bjarne Jordal,
Geir Gaarder,
Kirstin Flynn Steinsvåg,
Mathilde Lorentzen
Sylvelin Tellnes,

alle ansatte i
Miljøfaglig Utredning.

Ordliste

Kortfattet definisjon på en del vanlig benyttede fagbegrep i tekstene, særlig rettet mot utseendet til artene:

Thallus
Den vegetative delen av laven, dvs. selve lavkroppen

Lober
En avgrenset del av thallus (gjerne avrundet eller langstrakt)

Cyfeller og pseudocyfeller
Porer og svakhetssoner gjennom lavbarken (cyfeller gjennom underbarken, pseudocyfeller gjennom overbarken)

Apothecium
Et åpent fruktlegeme, ofte noe hevet opp fra thallus

Perithecium
Et lukket fruktlegeme, ofte noe nedsenket i thallus

Isidier og soral
Vegetative spredningsenheter

Utbredelse pr. april 2021 (Artskart.artsdatabanken.no 14.04.2021). Se selv på Artskart.

Kystskoddelav
Menegazzia subsimilis (H.Magn.) R.Sant. (VU)

Kystskoddelav fra Håkvikvatnet i Kvinnherad. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning.

Kjennetegn

Skoddelav er ei lita slekt der vi først for rundt 15 år siden ble klar over at vi faktisk hadde to arter i Norge (Bjerke & Timdal 2006).  Den vanligste, mest utbredte arten er skoddelav Menegazzia terebrata. Den finnes både på indre Østlandet og langs kysten. Kystskoddelaven er ganske lik, men skilles på formen på soralene. Mens soralene hos (hode)skoddelav har form som distinkte kuler eller brede, små stifter oppe på thallus eller i lobeender, så har kystskoddelav mer åpne, leppeformede soral som bare opptrer i lobeendene. De er også nokså oppfliset hos kystskoddelaven, så det kan nesten bli litt preg av gryn/sukker på thallus. I utgangspunktet bør det derfor være greit å skille disse to artene, men siden sammenblanding var regelen tidligere, og det i praksis også i nyere tid nok kan ha vært noe forveksling, er det fremdeles en del usikkerhet knyttet til både økologi og utbredelse.

Begge skoddelavene ligner for øvrig litt overfladisk sett en kvistlav, men de har et thallus som er mer kompakt og godt trykt inntil underlaget. Samt, når en ser nærmere etter, noen slektstypiske små hull i thallus (svenskene kaller dem derfor for ”hållav”). Fargen kan være temmelig lik kvistlav, men den er ofte mer grønn. Særlig på rike lokaliteter kan thallus også bli noe større enn hos kvistlav.

Økologi

Arten er i første rekke funnet på trær i Norge, men i Rogaland er den også flere ganger funnet på berg. Den vil ha ganske fattig/sur bark og er nok vanligst på svartor, men kan opptre på en god del ulike lauvtrær, deriblant bjørk, rogn, gråor, hassel og ask. Den kan være ganske tallrik på lokalitetene, men er antagelig oftest nokså sparsom. Noen klare økologiske forskjeller fra skoddelav virker ikke kjent fra Norge. Det er likevel ikke så ofte å finne dem på samme sted. Kystskoddelav vokser både i sumpskog i fastmarksskogsmark, men antagelig er førstnevnte miljø det vanligste. Arten virker nokså knyttet til regnskogsmiljøer i Norge, men det forekommer ikke nødvendigvis så mange andre slike arter på samme lokaliteter. Muligens er det riktig å betegne indikatorverdien som middels.

Utbredelse

Kystskoddelav har sine kjerneområder i Ryfylke og Sunnhordland, der den i Hardangerfjorden går helt inn til Utne i Ullensvang. Den virker sjelden nord for Bergen, men ser ut til å ha en isolert nordlig utpostlokalitet på Svanøy i Flora, som så mange andre lav knyttet til boreonemoral regnskog. Den unngår tydeligvis ytterkysten, men går vanligvis heller ikke særlig langt innover i fjordene.

Kjent global utbredelse pr. 14.04.2021. Sjekk selv på GBIF.org

Kystskoddelav på kvist. Kvinnherad. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning.

Kystskoddelav, nærbilde. Fra Forsand. Foto: John Bjarne Jordal, Miljøfaglig Utredning.

Kystskoddelav, Kvinnherad. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning.

Litteratur:

Bjerke, J. W. & Timdal, E. 2006: The distribution of Menegazzia subsimilis in Norway. Graphis Scripta 18: 58–61. Stockholm. ISSN 0901-7593.

Miljøfaglig Utredning AS   Konsekvensutredning   Naturkartlegging  Naturmangfold naturmangfoldplan  Skjøtselsplan  Planter  Fugl Naturtype Artskartlegging Arter Rødliste Reguleringsplan Eiendom miljørådgiver miljøkonsulent