Boreonemoral regnskog - artikkelserie

Artiklene om boreonemoral regnskog er utarbeidet i 2020 av:

John Bjarne Jordal,
Geir Gaarder,
Kirstin Flynn Steinsvåg,
Mathilde Lorentzen
Sylvelin Tellnes,

alle ansatte i
Miljøfaglig Utredning.

Ordliste

Kortfattet definisjon på en del vanlig benyttede fagbegrep i tekstene, særlig rettet mot utseendet til artene:

Thallus
Den vegetative delen av laven, dvs. selve lavkroppen

Lober
En avgrenset del av thallus (gjerne avrundet eller langstrakt)

Cyfeller og pseudocyfeller
Porer og svakhetssoner gjennom lavbarken (cyfeller gjennom underbarken, pseudocyfeller gjennom overbarken)

Apothecium
Et åpent fruktlegeme, ofte noe hevet opp fra thallus

Perithecium
Et lukket fruktlegeme, ofte noe nedsenket i thallus

Isidier og soral
Vegetative spredningsenheter

Utbredelse pr. april 2021 (Artskart.artsdatabanken.no 15.04.2021). Se selv på Artskart.

Randprikklav
Pseudocyphellaria intricata (Delise) Vain. (VU)

Randprikklav. Foto: Mathilde Norby Lorentzen, Miljøfaglig Utredning.

Kjennetegn

Prikklavene har på undersiden av thallus små lyse hull eller flekker som kalles pseudocyfeller. Disse er ofte veldig tydelige. De er typiske for slekta og er opphav til det vitenskapelige slektsnavnet. De minner om lignende strukturer hos slekta Sticta - porelav, men disse kalles cyfeller, og er mer tydelige hull eller porer. Randprikklav er en stor bladlav i rik boreonemoral regnskog. Den har en litt uregelmessig form på thallus. Sammenlignet med eksempelvis lungenever har den ofte ennå mer innbuktninger og avrundete tagger på lobene. Det er likevel verdt å merke seg at formen kan variere en del, og mens enkelte individ har påfallende smale og langstrakte lober med uregelmessige sidegreiner, er andre mye mer avrundet i formen, mer som vrenger og porelav. Randprikklaven har brun til brungrå farge på thallus, oftest rikelig med soral langs kantene på lobene og en mørk behåring/filt på undersiden av thallus.

Arten er utseendemessig ganske lik sin nære slektning kystprikklav, og artene forveksles lett. Randprikklaven er gjerne litt mer blank/glinsende og har gjennomgående noe mer gråaktig farge enn kystprikklav, men dette er ikke noe sikkert kjennetegn. Viktigere er at randprikklaven nesten bare har soral langs kantene og svært sjelden ute på thallusflata. Samtidig er fargen på sorediene lyse/hvitaktige, og ikke blå som kystprikklav gjerne kan ha. Sikker bestemmelse krever likevel kontroll av kjemien, da randprikklav er KC- og C- og kystprikklav er C+ og KC+.

Økologi

Som kystprikklav, vokser randprikklav i første rekke på berg, og den er kanskje enda litt sterkere knyttet til dette enn kystprikklav. Deres tilknytning til rik boreonemoral regnskog er den samme. Voksestedene kan tilsynelatende variere noe, men også dette er en typisk art for lungenever-samfunnet. Den kan vokse nokså skyggefullt, eksempelvis på store bergvegger i frodige, skjermede kløfter og lisider. Men, den kan også vokse noe mer åpent og delvis sørvendt, på steinblokker og lave bergvegger i ospe- eller hasselskog. I tillegg er det som for kystprikklav enkelte funn på mer åpne kystfjell. Der kan begge arter vokse svært eksponert, men samtidig tydeligvis lokalklimatisk gunstig, i moserike partier på nedre del av høye bergvegger. I kløfter kan trær som vokser opp føre til utskygging og/eller utkonkurrering av moser. I de mer åpne osp-/hasselskogene er det ikke minst hogst og uttørking som er en mulig trussel, og ute på kysten etablering av fremmede bartrær (sitkagran).

Utbredelse

Utbredelsen strekker seg fra Rogaland til Stadlandet og er ganske identisk med kystprikklav. Det er påfallende hvor ofte artene vokser på samme lokalitet. Randprikklaven virker gjennomgående litt mer sjelden, men på enkelte lokaliteter kan også denne være tallrik.

Kjent global utbredelse pr. 15.04.2021. Sjekk selv på GBIF.org

Randprikklav fra Solund. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning.

Randprikklav på berg. Fra Vindafjord. Foto: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning.

 

Miljøfaglig Utredning AS   Konsekvensutredning   Naturkartlegging  Naturmangfold naturmangfoldplan  Skjøtselsplan  Planter  Fugl Naturtype Artskartlegging Arter Rødliste Reguleringsplan Eiendom miljørådgiver miljøkonsulent