Konsekvensutredninger (KU)

Miljøfaglig Utredning har helt siden 1989 gjennomført konsekvensutredninger på fagtema naturmangfold (tidligere ble begrepet biologisk mangfold oftest brukt). Vi har svært mange referanser å vise til, og en del av dem kan du se i lister nedenfor. Om du ønsker å laste ned og lese i rapportene, kan du gå til denne siden og f.eks. gjøre et søk.

Hva er en konsekvensutredning?

Konsekvensutredninger kan gjennomføres for mange ulike fagtema. En konsekvensutredning for naturmangfold skal sikre at hensynet til naturmiljø, herunder naturtyper, arter, landskapsøkologiske sammenhenger og geologisk mangfold, blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning.

Metodikk

For at en konsekvensutredning skal kunne brukes som underlag i en planprosess, er det nødvendig at den er utført i henhold til metodikk som planmyndigheten godkjenner. Miljødirektoratets håndbok M-1941 er den mest sentrale metoden, og den beskriver detaljert hvordan en slik utredning skal foregå. Statens vegvesen har sin metode (V712) som gjør det samme. Vi benytter alltid anerkjent metodikk og har opp gjennom årene gitt flere bidrag til utvikling, forbedring og testing av metodene.

Vi har lang erfaring med naturkartlegging og konsekvensutredninger

Miljøfaglig Utredning har gjennomført konsekvensutredninger helt siden 1989. Til sammen nærmer vi oss 800 oppdrag (pr. 2024) og produserer om lag 40 fagrapporter med konsekvensutredning på fagtema naturmangfold hvert år. Vi har opparbeidet oss en solid erfaring på kartleggingsmetodikk og har både bredde- og spesialistkunnskap når det gjelder natur på land, samt god kjennskap til prosessene i forvaltningen. Våre rapporter blir gjennom planprosessen gjenstand for kontinuerlig vurdering av forvaltningen. Vi har vært med lenge, har opparbeidet oss et godt renommé og nyter god anseelse som kunnskapsleverandør på fagtema naturmangfold. 

Basis for alt vi gjør er solid arts- og miljøkunnskap og forståelse av økologiske sammenhenger i naturen. Alle våre ansatte har relevant formell utdannelse, de aller fleste på masternivå. Flere hos oss har dessuten vært med i mange utviklingsprosesser av kartleggingsmetodikk, inkludert metoder brukt i konsekvensvurdering. Vi har bevisst valgt å vokse langsomt, noe som både betyr at mange ansatte har lang erfaring og at vi er godt samkjørte og effektive. I tillegg til intern kunnskapsutveksling,  har vi også mye samarbeid med erfarne kolleger i andre fagmiljø. Dette gir oss gode forutsetninger for å oppfylle kompetansekravene som stilles, slik som dette sentrale kravet i metoden for konsekvensutredning av naturmangfold (håndbok M-1941 – Miljødirektoratet): «Kartleggingen og utredningen skal gjennomføres av fagperson med kompetanse på de aktuelle artene, artsgruppene og naturtypene.» 

Stor variasjon på tiltak

Miljøfaglig Utredning har utredet konsekvenser for naturmangfold for de aller fleste aktuelle typer tiltak på land i Norge. Eksempler er: vegbygging, boligfelt, vannkraftverk, vindkraftverk, solkraftanlegg, kraftlinjer, avfallsdeponier, badeplasser, campingplasser, flyplasser, godsterminal, gondolbane, golfbaner, gruver og steinbrudd, havneanlegg, hyttefelt, idrettsanlegg, turveier og stier, alpinanlegg, industriområder, næringsområder, jernbaner, kabelgrøfter, massedeponier og massetak, nydyrking, flatehogst, rassikringstiltak, skytefelt og vann- og avløpsanlegg. 

Utredningsprosessen skal bidra til at de beste beslutningene blir tatt. Ikke sjelden avdekker vi kunnskap som medfører små, men nyttige justeringer av planene, og av og til også at mer omfattende endringer bør foretas. Vår erfaring er at det mest fornuftige og effektive for utbyggere er å få en grov oversikt over naturverdiene på et tidlig stadium i prosessene, før en deretter utarbeider mer detaljerte planer. Det minsker den økonomiske risikoen. Med vår lange og brede erfaring med natur over hele Norge og konsekvensene av ulike tiltak, kan vi både bistå med gode råd i en startfase og foreta de mer detaljerte og ressurskrevende utredningene som kreves i den formelle prosessen som kommer etterpå.

Økt fokus på konsekvensutredninger

De siste årene har det vokst fram et økt fokus på arealbruk og naturmangfold. Norge var blant landene som undertegnet den såkalte «Naturavtalen» som ble vedtatt på en FN-konferanse i Montreal i 2022. I mål nr. 1, av i alt 23 konkrete mål for umiddelbar handling fram mot 2030, heter det blant annet: "Sikre at alle arealer er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkluderer hensyn til naturmangfold..» Det peker altså direkte på en kunnskapsbasert arealforvaltning der konsekvensutredninger bare blir enda mer sentral i planprosessene.

For alle typer tiltak og på alt av landareal i Norge kan vi gjennomføre de utredningene for naturmangfold som etterspørres i planprosessen.

Ta kontakt med oss for å få tilbud på rådgivning, kartlegging og/eller konsekvensutredning. Du finner kontaktinformasjon på kontaktsiden.

Ofte stilte spørsmål

Når er det nødvendig med en konsekvensutredning?

Plan- og bygningsloven inneholder krav om konsekvensutredning. Lovens tilhørende forskrift om konsekvensutredninger gir nærmere detaljerte krav der det blant annet listes opp hvilke tiltak og planer som omfattes. I tillegg finnes det enkelte «sektorlover» som har egne bestemmelser om konsekvensutredning.

Hva er hovedformålet med en konsekvensutredning?

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. 

Hvilken rolle spiller fagrapporter i konsekvensutredninger?

Fagrapporter er særskilte utredninger på de fagtemaene som er vurdert som nødvendige å belyse gjennom planprosessen, og de gir forvaltningsmyndigheten som skal behandle planforslaget, grunnlag til å vurdere virkningene på natur og samfunn før de gjør vedtak. For fagtemaet «naturmangfold» gjøres det normalt en naturkartlegging ute i felt som så danner grunnlag for en beskrivelse av naturverdiene i planområdet. Deretter vurderes det planlagte tiltakets påvirkning på naturverdiene og det konkluderes med konsekvensgrad.

Eksempler på konsekvensutredninger vi har gjennomført de siste årene:

Ikon - checkmark

Ny trasé for E6 i Nordfjorden i Sørfold 

I forbindelse med planer om ny E6 gjennom Sørfold kommune var det behov for nærmere undersøkelser av naturmangfoldverdier i en alternativ trasé i Nordfjorden. Vi kartla etter Miljødirektoratets instruks og utarbeidet konsekvensutredning for mulige trasévalg.

Oppdragsgiver: Statens vegvesen (2022)

Ikon - checkmark

Hytteutbygging i Solmarka, Norefjell 

Vi utarbeidet en konsekvensutredning på tema naturmangfold i forbindelse med planer om hytte- og reiselivsutbygging i Solmarka på Norefjell.

Oppdragsgiver: Structor Lillehammer AS (2021)

Ikon - checkmark

Søknad om nydyrking i Vestre Toten 

Miljøfafglig Utredning gjennomførte en konsekvensutredning på tema naturmangfold i forbindelse med søknad om oppdyrking vest for Furumyra mellom Bøverbru og Eina i Vestre Toten kommune.

Oppdragsgiver: Martin Klundby (2020)

Ikon - checkmark

Boligutbygging på Husbyåsen -Remyra i Stjørdal kommune

Stjørdal kommune utarbeidet reguleringsplan for Finnmyra-Remyra for å legge til rette for 3-500 boliger og ny hovedveg. I den forbindelse ønsket Stjørdal kommune å få utarbeidet en konsekvensutredning på tema naturmangfold.

Oppdragsgiver: Stjørdal kommune (2021)

Ikon - checkmark

Ny kraftlinje i Porsanger

Miljøfaglig Utredning har utarbeidet en konsekvensutredning på tema naturmangfold i forbindelse med plan om ny kraftlinje i Porsanger. Det var lagt fram ulike traseer i området rundt Skaidi og Børselv.

Oppdragsgiver: Multiconsult Norge AS (2021)

Ikon - checkmark

Ferdselstiltak ved Bunessanden og Kvalvika i Moskenes og Flakstad kommuner

Miljøfaglig Utredning har utført en forenklet konsekvensvurdering av naturmiljø og landskap i forbindelse med planlagte tiltak knyttet til ferdsel ved Bunessanden og Kvalvika. På bakgrunn av mye ferdsel fra turisme og nedgang i beitedyr (Kvalvika) er det også forespurt en vurdering av skjøtsel i området.

Oppdragsgiver: Statsforvalteren i Nordland (2021)